FISKEGUIDE

Engerdal fjellstyre har nå utvidet fiskekortområdet og kan tilby fiskekort for hele kommunen med unntak av Isteren, Ormutusjøen, Svalsjøen, Sylens private område, Hundsjøen og Store Hyllsjøen. Kartlinken viser fiskevann og hvilke fiskearter som er de forskjellige vannene i kommunen. Det er det private området sør i kommunen som nå er innlemmet i det nye fiskekortet. Fjellstyrets fiskekortområde dekker et areal på 2,2 mill. da. Tilsammen dreier det seg om ca. 900 sjøer, tjern, bekker og åer med et samlet areal på 320 000 da. Her er det gode muligheter for alle typer sportsfiske og friluftsliv.

Engerdal er kjent for sin fine natur og vakre, særpregede landskap, hvor villmark ennå finnes. Her er øde skoger, mektige fjell, blinkende vann og elver. I Engerdal ligger også Femundsmarka nasjonalpark som er kjent for sine gode fiskemuligheter og flotte turterreng. Skal vi ut i marka på fiske eller friluftsliv, må vi kjenne de viktigste lover og regler som gjelder, og følge disse.
 
Fiskeguide (kartdel)
Fiskeguide (tekstdel)

Kjøp fiskekort

SØMÅDALSOMRÅDET

 

Langsjøen: Flott sjø i storslagen natur der sik og harr dominerer, storørret og gjedde finnes også. Best med fiske fra båt som kan leies på Johnsgård Turistsenter. Sømåa: Flott sportsfiskeelv for harr og ørret. Gjedde i de stille partiene. Den praktfulle Sømåa er ei viktig gyteelv for den storvokste Isterørreten. På ettersommeren kan man få ørret på flere kg her. Sømåkvolvet er fellesbetegnelsen på et populært område med mange spennende tjern ca 2 km vest for Rv 26, ca 1 mil sør for Sømådalen. Her finnes storvokst ørret og røye, men også gjedde og abbor i noen av vannene. Kart med oversikt over de ulike tjernene finner du her. Fjellstyrets bu Kvolvbua ligger ved Øvre Pulltjern og kan leies for en rimelig penge.

GALTSJØEN

Galtsjøen, Galthåen og Galtstrømmen er verdenskjent i fluefiskekretser for fiske etter stor sik, stor harr og ørret. Norgesrekorden for sik tatt på flue er fått her. Siken var hele 4 kilo! Båt er nødvendig under fisket. Mulighet for leie av båt på Galten Gård, som har lange tradisjoner som vertskap for fluefiskere.
 

FEMUNDSELVA NED TIL TRYSIL-GRENSA
MED OMLIGGENDE OMRÅDER

Fjellstyrets fiskekort omfatter østsida av Femundselva fra Galtsjøen og ned til der Aursjøbekken kommer ned til elva like ovenfor Elvbrua. Fra Aursjøbekken og ned til Trysilgrensa gjelder fjellstyrets fiskekort på begge sider av elva. Hele elvestrekningen er på ca. 45 km, og er internasjonalt kjent for særs fine fiskemuligheter.

Elva er svært variert med kvasse stryk og stille loner. Det er flest fosser og stryk i den øvre delen. Nedover mot Snerta, Husfloen og grensa mot Trysil renner den noe roligere. Det er fine fiskeplasser hele vegen. Både sluk, spinner, mark, nymfer, våtflue og tørrflue brukes i jakten på harr og ørret som er de dominerende fiskeartene her.

Tidlig på sesongen (juni) fiskes det mest med sluk, mark og nymfer. På kveldsid kan man imidlertid få fine fangster på flue i elvas nedre deler mot Trysilgrensa. I juli er kvelds- og nattfiske med flue populært på hele elvestrekningen. Værforhold og vannstand er for øvrig avgjørende for redskapsvalg. På stor elv kan for eksempel sluk, mark eller nymfer gi bedre fangst enn flue. Å finne rett "oppskrift" er en utfordring for alle, og er med på å gjøre fisket spennende. På slutten av sesongen gir elvas øvre deler ofte best fangster.

Fra "Galthue" og ned til Sølenstua, og fra Femundsundet til Elvbrua renner elva et stykke fra vegen, men derfra og ned til kommunegrensa mot Trysil er adkomsten til elva lett da det stort sett går veger på begge sider av elva. Det er bru over elva ved Snerta og ved Søre-Elvdal kirke.

Ved Sølenstua/Ulvågrenda og Elvdalsområdet ligger det flere populære tjern like ved veg, bl.a. Hulltjerna mellom Galten og Sølenstua, Vikbutjerna og Elvsetertjern. Her finnes det røye og ørret og fjellstyret setter ut fisk jevnlig, slik at sjansene for fangst er absolutt til stede. Dette er aktuelle fiskeplasser både vinter og sommer. Sommerstid er både sluk, spinner, mark og flue aktuelle redskaper. Dag- og kveldsfiske.

Engerdal fjellstyre gjorde en undersøkelse på ørreten og harren i Gløta og Femundselva i 2007. Mye tyder på at de øvre delene av elva tjener som oppvekstområde for storørret i Femund og Isteren. Undersøkelsen kan leses her.

ENGERÅVASSDRAGET

I den produktive Litj-Engeren er det muligheter for virkelig storgjedde, noe et fåtall har oppdaget. Engeråa som renner gjennom kulturlandskapet i Engerdal og munner ut i Engersjøen er nok ei å som flere kjenner til. Dette er Erling Sand og Torill Kolbus favorittelv. På de stille partiene, både nedover fra Engerdal sentrum og nede ved Heggeriset, er det muligheter for virkelig stor ørret og harr. To soner er forbeholdt tradisjonelt fluefiske. Engersjøen er velegnet for dreggefiske etter skikkelig stor ørret. Samtidig kan en få godt med røye og småørret på oter.

RØA OG RØDALEN

Røa renner gjennom noe av den vakreste naturen Engerdal har å by på, der den begynner snirklende mellom morenerygger i Rødalen, renner sakte forbi seterlandskapet ved Lillerøåsen, før den stuper ned Røafallene og ender i Engersjøen. Sjøl småsjøene i Rødalen har et fantastisk potensiale for bra ørretfiske. Nedover åa er ørreten av mindre størrelse, selv om større individer forekommer. Glem ikke det rene røyevannet Røåstjønna!

KVISLEFLÅET, Hognsjøen OG BLAKKSJØEN

Sør for Drevsjø ligger et naturreservat (våtmarksområde) inn mot svenskegrensa. Her ligger et utall av skogstjern i fin og uberørt natur. I omtrent alle tjern er det gjedde og abbor som i finværsperioder biter villig på sluk, spinner og mark. Aktuelle adkomstveger til området er "Lortsetervegen" og "Østvegen" som tar av fra R.V. 26 ved Kvilten. Hognsjøen og Blakksjøen ligger oppe på fjellplatået sør for Kvisleflået. Der Hognsjøen er et velkjent storørret og storrøyevann med eksemplarer på over 4 kg, er Blakksjøen et rent røyevann som etter uttynningsfiske i flere omganger i ferd med å bli et ettertraktet fiskevann.

DREVSJØOMRÅDET

Sørsjøen, Drevsjøen og Vurrusjøen er de tre dominerende sjøene i området. Sjøene er fiskerike, med sik, harr, abbor, gjedde og mort som de vanligste artene. Fordel med båt. Båtutleie hos flere av turistbedriftene i området. Ellers finnes flere mindre vann og tjern her som det også finnes fin fisk i, så som Skitjønna (røye), Glen (ørret), Lauvåstjønna (røye og ørret), Aurtjønna (ørret) og Kroktjønna (røye). Sluk, spinner og mark er vanligste redskapstyper. Kort avstand fra veg. Kviltelva og Hyttelva v/Drevsjø er to mindre elver som er fine å fiske i når vannføringen er litt stor. Flue, spinner og mark er vanligste fiskeredskaper.

JYLTINGSMARKA

 

Jyltingsmarka er et skogsområde nord-øst for Drevsjø der 7-8 sjøer ligger tett sammen med korte elvestrekninger imellom. Området er fint både til padling og fisking. Dominerende fiskearter er harr, gjedde og abbor. Spinner og flue er mest brukt under harrfiske. Harr opp til 1,5 kg, grov gjedde og kilosabbor finnes her. Lett adkomst etter skogsbilveger fra Lillebo og fra fylkesvei 654 nord for Sorken. Fint naturområde.

SORKEN - ELGÅ

I de fine naturområdene mellom Sorken og Elgå finnes det mange sjøer med bl.a. ørret og/eller røye i. Kort nevnes: Rørsjøen, Åstjern, Kroketsjøen, Nordersjøen, Flåtesjøen, Storsjøen, Hammarsjøen, Djupsjøen, Volsjøen, Lille Elgåsjøen m,fl., samt en rekke mindre tjern i tillegg. Vatna i området er også populære til isfiske vinterstid. Det blir stadig tatt storrøye i dette området!

Femund

Femund er Norges nest største naturlige innsjø på vel 200 km² og er et dominerende innslag i Engerdals vakre natur. Sjøen er 6 mil lang, ca. 140 meter på det dypeste og inneholder store mengder fisk, hvor sik er mest tallrik. I sportsfiskesammenheng er det ørret, røye og harr som er mest spennende. Ørret på 3-5 kg tas på dorging hvert år. Her er man avhengig av båt. I Femund er bruk av oter også tillatt. Mulighet for leie av båt flere steder, bl.a. i sørenden av Femund, Jonasvollen og Elgå. Storslagen natur!
Slukfiske kan gi fangster hele sommeren. Fiske med oter og langdrag (sulis) gir best fangster på ettersommeren (august) når vannet i sjøen er varmet litt opp. Husk på at styggvær kan komme fort på Femund, så varme klær er lurt å ha med.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har drevet omfattende forskning i Femund. Populærvitenskapelige faktaark kan leses på linkene under.

Femund - Norges største uregulerte innsjø
Siken i Femund - En biologisk mangfoldighet
Storaure i Femund
Fisket i Femund - matauk og utmarksnæring

FEMUNDsMARKA

Femundsmarka er viden kjent for sine gode fiskemuligheter og særegne villmarksnatur. Det er nærmere 150 år siden den første engelske sportsfiskeren besøkte Røa-vassdraget og vatna omkring. Ørret, røye og harr er de mest attraktive sportsfiskene, men stor gjedde og grov abbor kan man også treffe på her.

Røa er "hovednerven" i området, og er grensevassdrag mot Sør-Trøndelag. Den starter sin ferd fra Rogen på grensa mellom Norge og Sverige og renner i viltre stryk og stille håer ned til sjøene Øvre- og Nedre Roasten, før den tar sats på nytt i fosser og stryk ned til Femund. Flue, spinner og mark er mye brukt i Røavassdraget. De samme redskapene brukes i de mange sjøer og tjern rundt i marka.

Fiskeregler

Engerdal fjellstyrets fiskekort gjelder fortsatt for hele Engerdal kommune med unntak Isteren, Ormutusjøen, Svalsjøen, Sylens private område, Hundsjøen og Store Hyllsjøen. Fiskekort gjelder også hele Engersjøen, også den delen av sjøen som ligger i Trysil kommune, samt hele Langsjøen.

Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune vedtok en ny overordnet fiskeforskrift for Femund- og Trysilvassdraget med virking fra 1. januar 2013. Som følge av den nye overordnede fiskeforskriften måtte fjellstyret foreta en tilpasning av de lokale fiskereglene. Spesielt mange endringer fra tidligere fiskeregler er det imidlertid ikke, men blant de viktigste endringene fra 2013 kan nevnes:

  • Fredningstid i bekker og elver fra 1. september til 15. november, med unntak av generelt stangfiske i Femundselva og fiske etter harr i Gløta, Isterfossen og Sømåa. I stille vann er fiske tillatt hele året.
  • Fangstbegrensing i Sømåa på to harr pr døgn, hvor av maks en over 38 cm.
  • Begrensning på fangst av stor ørret i Femund og Langsjøen, ved at det tillates å ta maks to ørreter over 40 cm pr fisker/båtlag pr døgn (se under fanen fiske i toppmenyen for fiskereglene i sin helhet).
  • Vänerlaks - i alle livsstadier - er til enhver tid fredet. All fanget vänerlaks skal straks settes mest mulig uskadd ut igjen.


Fiskereglene består av tre hoveddeler:

Her følger fiskereglene som gjelder fra 01.01.2013:
Fiskereglene består av tre hoveddeler:
I Fiskeregler for innebygdsboende (sportsfiske og faststående redskap)
II Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske)
III Fiskeregler for utenbygdsboende (garnfiske)

Her finner du alle ovenstående fiskeregler i et dokument.

fiskeutsettinger

Vi har et fiskeanlegg på Snerta der vi driver fiskeoppdrett på røye og ørret som blir satt ut i vann med dårlig eller ingen egen reprodusksjonsevne. Vi har også noe videresalg av rogn og yngel fra dette anlegget.

Her finner du en liste over alle fiskeutsettinger fra 1986 til 2017.

Fiskekultivering:

Det å legge til rette for at Femund Engerdal har et godt, velkjent og beryktet fisketilbud er av fjellstyrets viktigste arbeidsoppgaver. Fiskekultivering utgjør da også en stor del av "ute-seksjonens" gjøremål. I stikkordsform nevnes:

Prøvefiske, uttynningsfiske, daglig drift av sentralfiskeanlegget på Snerta, stamfiske/rogntaking av ørret og røye. Utsetting av fisk til avsidesliggende vann rundt om på allmenningen, hvor den naturlige reproduksjonen av forskjellige årsaker er dårlig eller fraværende, skjer vinterstid med skuter og transportbeholdere med surstofftilførsel. I vann nær vei settes settefisk og yngel ut i sommerhalvåret når næringstilgangen i vatna er gode.

Høsten 2016 fikk vi røyerogn kun fra Femund. Vi Har tidligere år fått rogn både fra Store Korssjøen og de siste årene også fra Femund. Rogna fra Femund har vist seg å ha god kvalitet, så i år kuttet vi ut Store Korssjøen da det er mye mer hensiktsmessig og rasjonelt å hente rogn lokalt. Vi fikk 3,8 liter fra Femund ved Olav Riseth i år. I Elgåelva, hvor fjellstyret har stamfiskefelle, ble det tatt 4,5 liter ørretrogn til eget bruk. Totalt ble det registrert 43 ørret i fiskefella i Elgåelva, hvorav en del ørreter ble sluppet videre for naturlig gyting, mens resten av ørretene ble strøket for rogn/melke før de ble sluppet ut igjen. Snittvekt var på 2,13 kg for hunnfisk og 2,54 kg for hannfisk. Gjennomsnittslengde for hunnfisk var 59,85 cm og for hannfisk var gjennomsnittslengda 59,6 cm. Dette gir en K-faktor på 1,18 for hannfisk og 0,99 for hunnfisk. En K-faktor på 1,0 er en fisk i normalt god kondisjon. Grunnen til at hunnfisken ligger noe under er fordi de er veid etter stryking.

Vi utførte uttynningsfiske i to tjern i 2016, Slågåtjønna og Butjønna ved Femundshytten. I førstnevnte var røyebstanden av bedre kvalitet enn antatt, og fangstene på de finmaskede garnene tydet på en ganske normal bestandssammensetning, med fisk i alle størrelser opp til ca 700 g. Totalt ble det tatt opp 101 smårøyer på til sammen 5,51 kg. I Butjønna, hvor det ble tynnet i 2014, var det betydelig bedring å spore, da gjennomsnittsvekten hadde økt fra 38 g – 57 g ved bruk av like maskevidder.

Fra fjellstyrets fiskeanlegg er det solgt settefisk, yngel og rogn for kr 37 192 (59 641,- i 2015).

Oversikt over utsettingene fra anlegget fordelt på områder vises her:

Røye:

Tjern/sjøer i Femundsmarka                                                                                5900 stk røye

Bufjellet                                                                                                                  800  ”

Tjern/sjøer  Drevsjø – Elgå                                                                                  5700  ”                                                  

Sømådalen - Bjønnbergan                                                                                    900   ”

Elvdalen                                                                                                                 950  ”                    

Sum                                                                                                                    14250  stk røye                      

                      

Ørret:                                     

Femundsmarka                                                                                                    700 stk ørret

Elvdalen                                                                                                               225    ”

Tjern og sjøer Drevsjø - Elgå                                                                               800    ”                   

Sømådalen                                                                                                         1500    ”           

Sum                                                                                                                    3225 stk ørret         

                

Disse utsettingene fordeler seg på nærmere 90 forskjellige lokaliteter som du finner i linken over, og inkluderer både yngel og eldre fisk. Som det framgår av tabellen, er det satt ut noe mindre ørret enn tidligere år. Dette skyldes en periode med stor dødelighet på yngelstadiet på våren/forsommeren.

Det ble ikke fisket harr for stryking av rogn/melke og videre klekking til harryngel i 2016. Dette er et tiltak som fjellstyret ikke har bedrevet på flere år. Grunnen til det er at man dels vil sikre den naturlige produksjonen gjennom forvaltningsregler, og dels av økonomiske grunner.

 

Vannkvalitet og miljøovervåking

Fjellstyret har i mange år kalket forsurede fiskevann på allmenningen. Staten gjennom Fylkesmannen har stått for en del av kostnadene med dette. Omkring 40 tjern/sjøer er med i kalkingsprogrammet. Kalkingen, sammen med at den sure nedbøren har blitt mindre, førte til at fylkesmannen friskmeldte alle lokalitetene på forsommeren 2014. Dette betyr at kalkingen har opphørt f.o.m. 2015. Om vannkvaliteten vil holde seg like god i årene framover vil tiden vise. Overvåkningen av miljøkvaliteten i vannene følges fortsatt opp med vannprøver hver vår og høst. De resultatene vi har fått etter opphør av kalkingen, viser at det fortsatt er svært god vannkvalitet i de overvåkede vatna.