Prøvefiske i Stortjønna

Foto: Tore Stengrundet ID:232

Ivrige fiskere i Stortjønna ved Småsjøvollen har de seneste årene ofret en god del ressurser på grubling over tjønnas fiskebestand. Merkelig dødt har det vært der både stille sommerkvelder og under gunstige kikkefiskeforhold om vinteren. Hva kunne ha skjedd i det tidligere så ørrettette vannet? Fjellstyret hadde slettes ikke svaret og besluttet å gjennomføre et prøvefiske. Støtte fra Femund-/ Trysilvassdragets fiskefond ble gitt, og ei uke ut i oktober 2015 skulle vi endelig får svaret, i den grad en slik undersøkelse, med alle sine feilkilder, kan gi sikre svar. Spenningen var uansett stor da ni prøvefiskegarn skulle opp i kanoen i dag tidlig. De to første ga en sikker bekreftelse på at det ikke var tomt for fisk. Fire laker, åtte ørekyter, seksten ørreter og ei røye hadde gått i maskene. Det tredje garnet, som kvelden før lå så fint utstrekt langs vestiden av tjønna, lå i sin helhet samlet innen 3x3 m. Årsaken var en 78 cm lang ørret, som i sine velmaktsdager kanskje dro vekta langt ned mot 6 kg, men som nå, i sin alderdom, "bare" nådde 4,21 kg. I garn nummer fem, helt i sørenden, fikk vi også se at tjønna huser stor røye. To prakteksemplarer på 1146 g. og 1586 g. hadde rotet seg inn, sammen med noen småørreter. De fire mest grovmaskede garnene og ett nordisk prøvegarn var tomme for fisk. Hva kan vi så lese ut av dette? Mange kjønnsmodne småørreter (hunner ned i 20 cm) i dårlig vekst er aldri noe å juble for. Trolig kjemper de en hard kamp om maten med solide lake- og ørekytebestander. For de som vokser seg store nok, kan disse artene samtidig være verdifull mat, og sammen med utsatt røye har de kunne fore opp noen (minst en) alvorlig kraftige ørreter. At røyene innimellom har fått seg en munnfull fisk er også høyst sannsynlig, mens smårøya er den som har det aller vanskeligst i den grunne tjønna med svært få skjulmuligheter.