Fiskeplasser i Engerdal

Sømådalsområdet

Langsjøen: Flott sjø i storslagen natur der sik og harr dominerer, storørret og gjedde finnes også. Best med fiske fra båt som kan leies på Johnsgård Turistsenter. Sømåa: Flott sportsfiskeelv for harr og ørret. Gjedde i de stille partiene. Den praktfulle Sømåa er ei viktig gyteelv for den storvokste Isterørreten. På ettersommeren kan man få ørret på flere kg her. Sømåkvolvet er fellesbetegnelsen på et populært område med flere spennende tjern ca 2 km vest for Rv 26, ca 1 mil sør for Sømådalen. Her finnes fin ørret og røye, men også gjedde og abbor i noen av vannene. Kart med oversikt over de ulike tjernene finner du her. Fjellstyrets bu Kvolvbua ligger ved Øvre Pulltjern og kan leies for en rimelig penge.

Galtsjøen

Galtsjøen, Galthåen og Galtstrømmen er verdenskjent i fluefiskekretser for fiske etter stor sik, stor harr og ørret. Norgesrekorden for sik tatt på flue er fått her. Siken var hele 4 kilo! Båt er nødvendig under fisket. Mulighet for leie av båt på Galten Gård, som har lange tradisjoner som vertskap for fluefiskere.
 

Femundselva ned til Trysil-grensa med omliggende områder

Fjellstyrets fiskekort omfatter østsida av Femundselva fra Galtsjøen og ned til der Aursjøbekken kommer ned til elva like ovenfor Elvbrua. Fra Aursjøbekken og ned til Trysilgrensa gjelder fjellstyrets fiskekort på begge sider av elva. Hele elvestrekningen er på ca. 45 km, og er internasjonalt kjent for særs fine fiskemuligheter.

Elva er svært variert med kvasse stryk og stille loner. Det er flest fosser og stryk i den øvre delen. Nedover mot Snerta, Husfloen og grensa mot Trysil renner den noe roligere. Det er fine fiskeplasser hele vegen. Både sluk, spinner, mark, nymfer, våtflue og tørrflue brukes i jakten på harr og ørret som er de dominerende fiskeartene her.

Tidlig på sesongen (juni) fiskes det mest med sluk, mark og nymfer. På kveldsid kan man imidlertid få fine fangster på flue i elvas nedre deler mot Trysilgrensa. I juli er kvelds- og nattfiske med flue populært på hele elvestrekningen. Værforhold og vannstand er for øvrig avgjørende for redskapsvalg. På stor elv kan for eksempel sluk, mark eller nymfer gi bedre fangst enn flue. Å finne rett "oppskrift" er en utfordring for alle, og er med på å gjøre fisket spennende. På slutten av sesongen gir elvas øvre deler ofte best fangster.

Fra "Galthue" og ned til Sølenstua, og fra Femundsundet til Elvbrua renner elva et stykke fra vegen, men derfra og ned til kommunegrensa mot Trysil er adkomsten til elva lett da det stort sett går veger på begge sider av elva. Det er bru over elva ved Snerta og ved Søre-Elvdal kirke.

Ved Sølenstua/Ulvågrenda og Elvdalsområdet ligger det flere populære tjern like ved veg, bl.a. Hulltjerna mellom Galten og Sølenstua, Vikbutjerna og Elvsetertjern. Her finnes det røye og ørret og fjellstyret setter ut fisk jevnlig, slik at sjansene for fangst er absolutt til stede. Dette er aktuelle fiskeplasser både vinter og sommer. Sommerstid er både sluk, spinner, mark og flue aktuelle redskaper. Dag- og kveldsfiske.

Engerdal fjellstyre gjorde en undersøkelse på ørreten og harren i Gløta og Femundselva i 2007. Mye tyder på at de øvre delene av elva tjener som oppvekstområde for storørret i Femund og Isteren. Undersøkelsen kan leses her.

Engeråvassdraget

I den produktive Litj-Engeren er det muligheter for virkelig storgjedde, noe et fåtall har oppdaget. Engeråa som renner gjennom kulturlandskapet i Engerdal og munner ut i Engersjøen er nok ei å som flere kjenner til. Dette er Erling Sand og Torill Kolbus favorittelv. På de stille partiene, både nedover fra Engerdal sentrum og nede ved Heggeriset, er det muligheter for virkelig stor ørret og harr. To soner er forbeholdt tradisjonelt fluefiske. Engersjøen er velegnet for dreggefiske etter skikkelig stor ørret. Samtidig kan en få godt med røye og småørret på oter.

Røa og Rødalen

Røa renner gjennom noe av den vakreste naturen Engerdal har å by på, der den begynner snirklende mellom morenerygger i Rødalen, renner sakte forbi seterlandskapet ved Lillerøåsen, før den stuper ned Røafallene og ender i Engersjøen. Sjøl småsjøene i Rødalen har et fantastisk potensiale for bra ørretfiske. Nedover åa er ørreten av mindre størrelse, selv om større individer forekommer. Glem ikke det rene røyevannet Røåstjønna!

Kvisleflået, Hognsjøen og Blakksjøen

Sør for Drevsjø ligger et naturreservat (våtmarksområde) inn mot svenskegrensa. Her ligger et utall av skogstjern i fin og uberørt natur. I omtrent alle tjern er det gjedde og abbor som i finværsperioder biter villig på sluk, spinner og mark. Aktuelle adkomstveger til området er "Lortsetervegen" og "Østvegen" som tar av fra R.V. 26 ved Kvilten. Hognsjøen og Blakksjøen ligger oppe på fjellplatået sør for Kvisleflået. Der Hognsjøen er et velkjent storørret og storrøyevann med eksemplarer på over 4 kg, er Blakksjøen et rent røyevann som etter uttynningsfiske i flere omganger i ferd med å bli et ettertraktet fiskevann.

Drevsjøområdet

Sørsjøen, Drevsjøen og Vurrusjøen er de tre dominerende sjøene i området. Sjøene er fiskerike, med sik, harr, abbor, gjedde og mort som de vanligste artene. Fordel med båt. Båtutleie hos noenav turistbedriftene i området. Ellers finnes flere mindre vann og tjern her som det også finnes fin fisk i, f. eks. Glen (ørret), Lauvåstjønna (røye og ørret), Aurtjønna (ørret) og Kroktjønna (røye). Sluk, spinner og mark er vanligste redskapstyper. Kort avstand fra veg. Kviltelva og Hyttelva v/Drevsjø er to mindre elver som er fine å fiske i når vannføringen er litt stor. Flue, spinner og mark er vanligste fiskeredskaper.

Jyltingsmarka

 Jyltingsmarka er et skogsområde nord-øst for Drevsjø der 7-8 sjøer ligger tett sammen med korte elvestrekninger imellom. Området er fint både til padling og fisking. Dominerende fiskearter er harr, gjedde og abbor. Spinner og flue er mest brukt under harrfiske. Harr opp til 1,5 kg, grov gjedde og kilosabbor finnes her. Lett adkomst etter skogsbilveger fra Lillebo og fra fylkesvei 654 nord for Sorken. Fint naturområde.

Sorken-Elgå

I de fine naturområdene mellom Sorken og Elgå finnes det mange sjøer med bl.a. ørret og/eller røye i. Kort nevnes: Rørsjøen, Åstjern, Kroketsjøen, Nordersjøen, Flåtesjøen, Storsjøen, Hammarsjøen, Djupsjøen, Volsjøen, Lille Elgåsjøen m,fl., samt en rekke mindre tjern i tillegg. Vatna i området er også populære til isfiske vinterstid. Det blir stadig tatt storrøye i dette området!

Femund

Femund er Norges nest største naturlige innsjø på vel 200 km² og er et dominerende innslag i Engerdals vakre natur. Sjøen er 6 mil lang, ca. 140 meter på det dypeste og inneholder store mengder fisk, hvor sik er mest tallrik. I sportsfiskesammenheng er det ørret, røye og harr som er mest spennende. Ørret på 3-5 kg tas på dorging hvert år. Her er man avhengig av båt. I Femund er bruk av oter også tillatt. Mulighet for leie av båt flere steder, bl.a. i sørenden av Femund, Jonasvollen og Elgå. Storslagen natur!
Slukfiske kan gi fangster hele sommeren. Fiske med oter og langdrag (sulis) gir best fangster på ettersommeren (august) når vannet i sjøen er varmet litt opp. Husk på at styggvær kan komme fort på Femund, så varme klær er lurt å ha med.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har drevet omfattende forskning i Femund. Populærvitenskapelige faktaark kan leses på linkene under.

Femund - Norges største uregulerte innsjø
Siken i Femund - En biologisk mangfoldighet
Storaure i Femund
Fisket i Femund - matauk og utmarksnæring

Femundsmarka

Femundsmarka er viden kjent for sine gode fiskemuligheter og særegne villmarksnatur. Det er nærmere 150 år siden den første engelske sportsfiskeren besøkte Røa-vassdraget og vatna omkring. Ørret, røye og harr er de mest attraktive sportsfiskene, men stor gjedde og grov abbor kan man også treffe på her.

Røa er "hovednerven" i området, og er grensevassdrag mot Sør-Trøndelag. Den starter sin ferd fra Rogen på grensa mellom Norge og Sverige og renner i viltre stryk og stille håer ned til sjøene Øvre- og Nedre Roasten, før den tar sats på nytt i fosser og stryk ned til Femund. Flue, spinner og mark er mye brukt i Røavassdraget. De samme redskapene brukes i de mange sjøer og tjern rundt i marka.