Røyskatt som blindpassasjer

Foto: Reidar Åsgård ID:265

Denne utrolige historien kom inn i dag fra Redar Åsgård:

"Et lite reservelager av hundemat i uthuset, midlertidig lagret etter elgjakta, forsvant plutselig. Omtrent samtidig ble undertegnedes kjøttlott fra lagets siste elg, storbringe med 3 takker, kjørt hjem. Kjøttet skulle foredles med kniv og kvern dagen etter slik at det lå kjølig i bilen over natta, med bilvinduene åpne, klart til bearbeiding. Etter hvert som kjøttstykkene ble båret ut av bilen, fant vi tegn etter uvedkommende. I seg selv en prestasjon fordi det er høyt opp til sidevinduene på denne slags Toyota-bil. Men kjeltringen måtte naturligvis også ha funnet veien ut igjen, trodde bilens eier.

Neste dag var bilen med eier i møte på Hamar, og ny tur og nytt møte dagen deretter igjen. På lange dager med lang kjøring er det fint med matpakke. Men klar for avreise, etter møtet, ble det observert at deler av nista lå på bilgolvet. Merkelig ! Og vel ute av Hamar-byens urbane asfalt- og trafikkmiljø dukket det plutselig opp en nysgjerrig krabat som lynsnart skiftet posisjon, fra opphold under sidesetet til sjåføren, til ei hylle rett under hanskerommet, og tilbake, gang på gang. De to gjenværende brødskivene ble i tur og orden lempet ned på bilgolvet og ble lynsnart, uten opphold dratt baklengs inn under bilsetet. Gjesten ble mer og mer husvarm, rettere bilvarm, og var ved et par anledninger på tur til å klatre oppover sjåførens buksebein. Kun ved noen anledninger holdt den seg godt skjult, som da vi kjørte gjennom Trysil.

Bildet viser blindpassasjerens freidighet ved tilbakekomst Granberget etter by-tur 2 til Hamar. Nå «eide» den tilsynelatende bilen. For endelig å bli kvitt den innpåslitne gjesten sto bildøra oppe et par timer utover kvelden. Morgenen etter, reisedag 3, dro bileieren til Elverum. Men umiddelbart med bange anelser; deler av matpakka var dratt fram igjen. Hvem hadde gjort det ? Joda, skøyeren var der fortsatt, hele turen. Etter tilbakekomst Granberget, med bilen plassert på gardsplassen og sjåføren ute av bilen, klatret den opp på dashbordet, krøllet seg sammen og nøt den lave november-solas siste, varme solstråler. Nå står bildørene åpne igjen og uansett; i morgen tidlig blir det utkastelse, uten hensyn til husleielovens bestemmelser. Tre dager på rad og 80 norske mil som blindpassasjer får holde. Nok er nok !"