JORDBRUK
I Engerdal er det av klimatiske årsaker det tradisjonelle husdyrbruket som har utgjort landbruksproduksjonen. Tidligere var det også vanlig at hvert bruk drev en kombinasjon med ku og sau. De seinere åra har det blitt mer spesialisert slik at i dag er det vanlig å spesialisere seg for eksempel på melke- eller kjøttproduksjon. Antallet bruk i drift har gått ned og mens det i 1979 var 151 bruk i drift i kommunen er det i dag ca. 50 som har aktiv drift. Sjøl om det har skjedd en spesialisering og de bruk som driver aktivt har økt dyretall og produksjon, er antall dyr totalt sett gått ned. På statsallmenningen er det i dag melkeproduksjon som er viktigste driftsform.
Mens det tidligere var mye sau på utmarksbeite er det pr. i dag ingen sauebesetninger som utnytter utmarksbeite på statsallmenningen. Som for mange andre driftsformer i landbruket er de sentrale rammebetingelser en årsak, men tap av sau som følge av rovdyr gjør også at mange ikke lenger driver aktivt sauehold.
Som følge av at antallet bruk i aktiv drift har gått ned, er også arealet som brukes aktivt redusert. Dette innebærer at det i dag er en del ledig jord rundt omkring på statsallmenningen eller at det arealet som er ikke brukes like intensivt som tidligere. Fjellstyret utviser tilleggsjord til bruksberettigede etter behov, og mens det for noen tiår siden ble dyrket mye arealer, er det i dag ikke stor interesse for dette.
Tradisjonelt har seterbruk vært en viktig del av gårdenes ressurser i Engerdal. Dette har gått veldig tilbake i takt med utviklingen i landbruket. Det er i dag nesten ikke aktiv setring på statsallmenningen i Engerdal. Men det er en viss interesse hos noen brukere for å utnytte sin seter mer, gjerne i forbindelse med egen foredling av produkter. Lokalproduserte matvarer har blitt populære de seinere åra. Dette gir muligheter for flere produsenter.
